Fra potetvann til rødvin – Finnskogtoppen de første 20 årene (del 2)

Vi får ofte spørsmål om historien til Finnskogtoppen. For hvordan har det seg at et av Norges fineste Velværehotell ligger på Finnskogen, langt unna alt og alle? Her er hele historien, i tre deler. Her er del 2.

finnskogtoppen spa og velværehotell for 20 år siden

De fleste som har besøkt Finnskogtoppen opp gjennom årene har møtt Einar Korbøl. 

Han var på plass allerede før helsesenteret åpnet dørene for første gang, og den folkekjære aktivitetslederen har vært med på hele reisen fra banebrytende helsetun til tidsriktig velværehotell. Eller fra potetvann til rødvin, som han kaller historien.

– Da vi åpnet i 1991, kalte vi oss helsetun og var et rent vegetarhotell. Huset kostet flere ti-talls millioner å bygge, og med en håndfull gjester gikk det ikke lang tid før konkursen var et faktum, forteller Einar Korbøl, som omtaler Finnskogtoppen som sitt «hjertebarn» og mange av de trofaste gjestene som «venner».

einar korbøl har med en gjeng kvinner på skogstur på 90-tallet
På tur med Einar Korbøl
finnskogtoppen på 90tallet
Finnskogtoppen på 90-tallet

Vegetaruke og faste

Det var ikke småtteri gjestene fikk tilbud om på helsetunet.

– De som ville fikk potetvann og eplecideredikk som start på dagen for å justere syrebalansen i kroppen. Videre anbefalte vi delfaste med tarmskylling som start på oppholdet. De fikk dessuten tilbud om en type rense-kur. Vi ga gjestene et glass vann med Glaubersalt, som er et sterkt lakserende middel. Veldig sterkt. Vi skålte med denne miksturen i fellesskap. Vi pleide å spøke med at nå tømmer vi giftbegeret sammen. Men saltoppløsningen virket. De fleste forsvant inn på badene sine og ble der en god stund.

– Etter hvert som gjestene kom ut var det i gang med tarmskylling. Det var starten på oppholdet her på Finnskogtoppen for de som ønsket det. Hensikten med tarmskyllingen var å tømme systemet helt før de begynte sin vegetaruke her.

to mugger med potetvann
Potetvann – god start på dagen

Buldret og braket fælt borte i lia

Nå har Einar Korbøl ledet gjester gjennom urgammel finnekultur, helende vanngymnastikk og vegetarkostholdets irrganger i nesten 30 år, og han husker godt første gang han hørte om Finnskogtoppen.

– Det var vel heller det at det smalt så jeg hørte det. Jeg satt på elgpost på Maurberget da det begynte å buldre og brake fælt rett borte i lia. Jeg lurte jo på hva dette var for noe, og da fikk jeg høre at de holdt på å bygge et slags hotell der borte.

Litt senere fikk jeg se en annonse hvor de averterte etter folk til det nye helsetunet. Og jeg fikk besøk av Kjell Rymoen, som fortalte om helsetunet og hva de trengte av folk som skulle betjene gjestene. Jeg tenkte at dette måtte være noe for en med min kompetanse, så jeg sendte inn en søknad. Jeg fikk heldigvis jobben, og der ble jeg resten av yrkeslivet mitt.

nybygget på finnskogtoppen

Mange prøvde å få hjulene i gang igjen

Einar Korbøl ler mye og ofte. Som når han forteller om de siste månedene og ukene før helsetunet åpnet dørene for publikum i september 1991. Det var mye pågangsmot, latter og stå på vilje.

– Sett i ettertid var vi nok for tidlig ute med et konsept som ikke var så kjent i Norge på den tiden. Det var ikke så mange som snakket om vegetarisk kosthold på begynnelsen av 90-tallet, og folk hadde ikke noe forhold til et slikt kuropphold over en uke, som det vi kunne tilby, sier Einar Korbøl og forteller om en nesten uunngåelig konkurs i 1993. Det kom for få gjester.

– Vi var mange som prøvde å få hjulene i gang igjen. Både ansatte og noen av de mer bemidlede faste gjestene var interessert i å overta, men så kom Røgden Eiendom AS med Ivar Helgheim i spissen på banen i løpet av et års tid, og i dag er det hans sønn som står som eier til det vakre hotellet.

en fruktfat på et bord foran en peis på 90-tallet
eksempler på to porsjoner mat med samme kaloriinnhold (full tallerken med råkost og to knekkebrød med hvitost)
en koldtbord med råkost

Populære aktiviteter

I mai 1994 var det klart for gjenåpning med store deler av den gamle staben og flere av de faste gjestene. Og samme konsept, først og fremst. Og med enda flere aktiviteter på menyen. Aktivitetene har nemlig vært en viktig del av oppholdet på Finnskogtoppen helt siden starten, og Einar Korbøl har stått bak en rekke av dem.

– Vi startet dagen med et såkalt Kneip-bad, etterfulgt av vangym før frokost. Dette spesielle badet er for øvrig oppkalt etter en tysker som er mer berømt for å ha gitt navn til et brød.

– Dette er et grunt bad der folk skal vasse vekselvis gjennom varmt og kaldt vann. Dette skal stimulere blodomløpet og gjøre underverker med problematiske ben og føtter. Vi ba gjestene ta 10 runder før de gikk i svømmebassenget før vanngym og så 10 til etter gymmen, forteller Korbøl.

– Etter frokost har det alltid vært tilbud om turer i skogen. Det er flere ulike løyper som har start og ankomst på Toppen, og mange flere noen få kilometer på svensk side eller i Finnskogens hovedstad, Svullrya. Vi måtte bare passe på å komme hjem til lunsj, som var hovedmåltidet på Toppen.

Bassengområdet på 90-tallet
Bassengområdet med kneibad til høyre
bassengområdet på 90-tallet
Bassengområdet på 90-tallet

Hos Else på Mullikalla

– På fine sommerdager kunne vi ta med lunsjen ut for å innta den ved en av de mange fine sjøene våre. Ettermiddagens tilbud var som regel aktivitet i gymsalen. Jeg hadde styrketrening med avspenning til slutt mens andre sto for spinning, step-up, yoga, tai chi eller chi gong. Kveldsforedrag med meg eller andre har også hele tiden vært et tilbud til gjestene våre, forteller Korbøl.

en kvinne er instruktør på step-time
en kvinne er instuktør på vanngym, hun står på land og viser øvelser

– En annen populær aktivitet var spaserturene ned til Else Vålberg på Mullikalla. Her fikk gjestene en innføring i den lokale finnekulturen og fikk smake på noen av de tradisjonelle matrettene. Etter hvert gikk det opp for noen av dem at Else også holdt åpent om kvelden, og at det gikk an å få servert både hamburger og øl og akevitt i røykstua hennes. Om det ikke var strie strømmer ned dit, så var det i alle fall noen som tok seg et avbrekk fra det alkoholfrie vegetarkostholdet vårt der nede i den røykstua, ler Korbøl.

en gjeng spiser lunsj ved et benkebord i skogen
Lunsj på tur

Fortsatt fokus på grønt og sunt kosthold

Kostholdet var en viktig del av oppholdet på Finnskogtoppen. Spesielt fermenterte grønnsaker som den tyske nasjonalretten sauerkraut ble hevdet å ha en veldig gunstig effekt på bakteriefloraen i fordøyelsessystemet, og Einar Korbøl har holdt mange forelesninger om hvordan man kan omstille seg til et vegetarisk kosthold. Et av rådene er å alltid begynne måltidet med en tallerken med råkost før man forsynte seg av varme retter.

– Det er ganske mange år siden vi begynte å bevege oss bort fra det rene vegetarkostholdet. Vi begynte med fisk og lyst kjøtt en dag i uken, og så utviklet det seg gradvis. Men i hele min tid var det grønnsaker som dominerte buffeen på Finnskogtoppen. Det var alltid minst en vegetarisk varmrett på menyen. Hovedinntrykket er fortsatt et grønt og sunt kosthold, sier den gamle aktivitetslederen.

spisesalen på 90-tallet ved lunsjtider i fugleperspektiv
tre personer spiser råkost på tidlig 90-tall ved et bord i spisesalen
Spisesalen på finnskogtoppen på 90-tallet
spisesalen på finnskogtoppen på 90-tallet

Heller rødvin enn rødsaft til elgsteika

Med årene kom det også både skjenkebevilling og alkoholholdige drikker til Finnskogtoppen, men Einar Korbøl er glad for at ledelsen bestemte seg for ikke å gjøre alvor av planene om en egen bar i peisestua.

– Det har hele tiden vært fokus på sunnhet og helse her hos oss. Det var nok av muligheter for folk som heller ville gå på en bar. Men det var noen som syntes det var litt kleint å drikke rødsaft til elgsteika, og det er jo ikke så vanskelig å være enig i at det er bedre med et glass god vin til et gourmetmåltid. Med tiden ble det også mulig å bestille en drink etter maten om man ønsket det, sier Korbøl, som likevel ikke har inntrykk av at det er så mange som etterspurte akkurat det.

einar korbøl og christer nilsson
Einar Korbøl og Christer Nilsson

– Det henger igjen i veggene her fra den gang dette var et rent helsetun. Finnskogtoppen har alltid vært et sted for sunnhet og velvære, og det håper jeg det vil fortsette å være.