Den første tiden for Finnskogtoppen (del 1)

I gangen på Finnskogtoppen henger en messingplakett med inskripsjonen «Kjell Rymoen, grunnlegger». Neste høst er det 30 år siden pioneren fra Roverud utenfor Kongsvinger kunne åpne helsetunet, som den gang var det første i sitt slag i Norge.

I 1986 var det ulendt og tett skog der Finnskogtoppen i dag ligger, og Kjell Rymoen hadde helseplager. Gode og omsorgsfulle venner anbefalte 48-åringen et opphold på en helseinstitusjon. Problemet var bare at da måtte han reise utenlands. Noe slikt fantes ikke i Norge på den tiden. Derimot var det et velrennomert sted rett over grensen, i Siljan i Dalarne. Dit dro Kjell og datteren Gry på et toukers opphold sommeren 86.

– Jeg ble helfrelst i dobbel forstand. Det var så vakkert der og nydelig sommervær. Og så ble jeg kvitt alle pillene og helseplagene. Jeg gikk ned syv kilo på de to ukene.

18 prosent finneblod

Det var en fornyet, forynget og energisk Kjell Rymoen som satte seg ned med ide- og skisseblokka da han kom hjem fra behandlingsopplegget i Sverige. Det måtte da være muligheter og marked for et slikt sted i Norge også!? Etter hvert tok ideene og skissene til å ta såpass håndfaste former at Kjell Rymoen begynte å se seg om etter passende steder. Det var bare en ting som var helt sikkert: Det måtte være så langt vekk fra sivilisasjonen som praktisk mulig.

– Det er 18 prosent finneblod i meg, så at det måtte være på Finnskogen var gitt. Det var en tre, fire steder som var aktuelle, men denne herlige tomta med det fantastiske utsynet over Røgden var favoritten. Dessuten kjente jeg grunneieren, Erling Vålberg, godt, så det var ikke noe problem. Jeg fikk til og med 40 mål ekstra på kjøpet for å være sikker på at skogen rundt eiendommen ble tatt vare på, forteller Rymoen.

Je ska laga veg åt dæ, je, Rymoen

«Jeg visste at Røgden er fin, men ikke at den er så fin», utbrøt Finnskoglegenden og forfatterinnen Åsta Holth da hun første gang fikk se utsikten fra tomta der Finnskogtoppen skulle bygges. Men eiendommen lå høyt og det var langt ned til riksveien. Det var knapt nok en sti opp gjennom den tette skogen, og selvsagt verken vann eller strøm oppe i høyden. Men pågangsmot og vilje er ikke mangelvare i de dype skogene.

Dagfinn Olsen var en annen bekjent. Han stakk ut veien oppover i ulendet, og anslo at den ville bli 1.800 meter. «Je ska laga veg åt dæ, je, Rymoen», sa den lokale entrepenøren Olaf Holter. Og vei ble det.

– Med rydding av skog i hopetall og 4.000 kubikk med stein som ble sprengt vekk. Da den ferdige veien ble målt, viste det seg at den var ganske nøyaktig 1.792 meter. Ikke verst å bomme med, smiler Rymoen.

Idealisme, ikke fanatisme

Etter en kort og intens byggeperiode med Ø.M. Fjeld AS som hovedentrepenør og noen titalls millioner kroner sto Finnskogtoppen Helsetun klart utpå sensommeren 1991. 13. september åpnet dørene med det som ifølge Rymoen var «stor ståhei, musikkorps og festtaler».

– Vi hadde veldig fokus på helse og kosthold, mye mer enn det er i dag, og som rent helsetun var vi først i landet. Det skal mye til når du starter noe helt nytt, men selv om det ble noen solide humper i veien etter hvert, så er jeg stolt av det vi klarte å få til i denne første perioden. Mottoet vårt var idealisme, men ikke fanatisme, og det synes jeg lever i beste velgående den dag i dag, sier grûnderen og pioneren Kjell Rymoen.